fisk- heidi.artific.org

Bilder etter stikkord - fisk

Informasjon fra Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/fisk

bruskfisker

kvastfinnefisker

lungefisker

niøyer

slimåler

strålefinnede fisker

{{Taksoboks-kunstig-gruppe-slutt| søster=landlevende virveldyr| helhet=virveldyr}}

Fisk er primært vannlevende virveldyr med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel.Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. De oppstod trolig i ordovicium for drøye 450 millioner år siden. Fisk fordeler seg på de følgende gruppe: bruskfisker, kvastfinnefisker, lungefisker, niøyer, slimåler og strålefinnede fisker.

thumb| (Oncorhynchus gorbuscha)]thumb| Pterois antennata]thumb| faber]thumb| volitans]thumb|Nyklekket av atlanterhavslaks]thumb| Synchiropus splendidus]

Bygning og levevis

Fiskene var de første dyrene med virvelsøyle, og oppsto for mer enn 500 millioner år siden. De fleste fiskene har sanser som syn, luktesans, følesans og smakssans i likhet med landdyr. Fisk har i utgangspunktet fargesyn. I tillegg har fiskene et sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk. Sidelinjeorganet er tett forbundet med hørselen hos fisk. Trykk og vibrasjoner oppfanges av forskjellen i tetthet mellom fiskens kroppsvev og øresteinene. Hos noen arter bidrar også svømmeblæren til å bedre hørselen. Hos labyrintfisk har labyrinten, som også brukes til oksygenopptak, en lignende sekundær funksjon.

Fisker er vekselvarme, slik at kroppstemperaturen stort sett er lik temperaturen til vannet den svømmer i. Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen for eksempel ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.

Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot sopp, bakterier og parasitter. Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier.

Systematikk

Formell systematisk inndeling

I klassisk systematikk er fiskene delt i tre klasser:

Kjeveløs fiske (slimål og niøye)
Bruskfisker (Haier, skater og havmus)
Beinfisker (alle øvrige fisker).

Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn (grader) i fiskenes historie mer enn systematiske enheter (klader), men er likevel den vanligste formen for inndeling man finner i litteratur som ikke er systematikere. Innenfor fylogenetikk har man gått bort ifra å sammenfatte fiskene i de over nevnte klassene, fordi hver av dem representerer en grad av utvikling: Kjeveløse fisker har gitt opphav til bruskfisker, som igjen har gitt opphav til beinfisker, som selv har gitt opphav til landlevende virveldyr. Inndelingen av fisker kan variere noe fra verk til verk, blant annet deler noen beinfiskene i to klasser, strålefinnefisker og kjøttfinnefisker, der i alle fall den første av dem representerer en monofyletisk gruppe, mens kjøttfinnefiskene har gitt opphav til panserpaddene i devon, og derved fortsatt er parafyletiske. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som sådan som noen egen gruppe i systematikken.

Fylogenetikk

Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.{{clade| style=font-size:85%;line-height:70%|label1=Vertebrata|1={{clade

  |1=[[niøye]]
  |2=??[[Euconodonta]]
  |label3=unnamed
  |3={{clade
     |1=?[[Pteraspidomorpher]]
     |2=??[[Thelodonter]]
     |label3=unnamed
     |3={{clade
        |1=??[[Anaspida]]
        |label2=unnamed
        |2={{clade
           |1=?[[Galeaspida]]
           |label2=unnamed
           |2={{clade
              |1=??[[Pituriaspida]]
              |2=?[[Osteostraci]], panserfisk
              |label3=[[Kjevemunner]]
              |3={{clade
                 |1=?[[Panserhaier]]
                 |label2= unnamed
                 |2={{clade
                    |1=[[Bruksfisk]]
                    |label2=[[Teleostomi]]
                    |2={{clade
                       |1=?[[Pigghaier]]
                       |label2=[[Beinfisk]]
                       |2={{clade
                          |1=[[Strålefinnefisk]]
                          |label2=[[kjøttfinnefisk]]
                          |2={{clade
                             |1=??[[Onychodontiformes]]
                             |2=[[kvastfinnefisk]]
                             |label3= unnamed
                             |3={{clade
                                |1=?[[Porolepimorpha]]
                                |2=[[Lungefisk]]
                                }}
                             |label4= unnamed
                             |4={{clade
                                |1=?[[Rhizodontidae|Rhizodontimorpha]]
                                |label2= unnamed
                                |2={{clade
                                   |1=?[[Osteolepimorpha]]
                                   |2=[[Panserpadder]], de første landvirveldyrene
                                   }}
                                }}
                             }}
                          }}
                       }}
                    }}
                 }}
              }}
           }}
        }}
     }}
  }}

}}

Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge

Abborfamilien

Abbor
Gjørs
Hork

Breiflabb (Marulk)
Fjesing
Flyndrefisk

Flyndrefamilien

Blåkveite
Gapeflyndre
Atlanterhavskveite
Lomre
Rødspette
Sandflyndre
Skrubbe
Smørflyndre (Mareflyndre)

Tunge
Piggvar

Gjedde
Hai

Blåhai
Brugde
Gråhai
Håbrann
Hågjel
Håkjerring
Makrellhai
Pigghå
Svarthå

Karpefamilien

Brasme
Flire
Gullbust
Karpe
Karuss
Laue
Mort
Suter
Sørv
Vederbuk
Ørekyte

Laksefamilien

Harr
Lagesild
Laks
Lodde
Regnbueørret
Røye
Sik
Ørret

Sjøørret

Makreller

Makrell
Makrellstørje

Niøyer
Sildefamilien

Brisling
Sild

Steinbit
Stingsild
Sverdfisk
Tobis (Sil)
Lysing
Torskefamilien

Torsk
Brosme
Hvitting (Bleike)
Hyse (Kolje)
Lyr
Kolmule
Lake
Lange
Sei

Ulkefisker

Knurr
Vanlig ulke

Berggyltfamilien

Berggylt
Grønngylt
Blåstål ? Rødnebb
Bergnebb

Litteratur

{{Kilde bok

| forfatter= Moen, Frank Emil| utgivelsesår= 2003| tittel= Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna| utgave=3| utgivelsessted=Kristiansund| forlag=KOM Forlag| id=ISBN 82-90823-54-1}}

{{Kilde bok

| forfatter=Pethon, Per| utgivelsesår=2005| tittel=Aschehougs store fiskebok| utgave=5| utgivelsessted=Oslo| isbn=82-03-23247-7}}

Se også

Liste over fiskefamilier
Akvariefisk

Referanser

{{Referanser|refs= Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X {{Kilde bok| forfatter=Pethon, Per| utgivelsesår=2005| tittel=Aschehougs store fiskebok| utgave=5| utgivelsessted=Oslo| isbn=82-03-23247-7}} Janvier, Philippe (1997): «Vertebrata. Animals with backbones» i: The Tree of Life Web Project,}}

Eksterne lenker

Artikler i Forkning.no om fisk, fiskeribiologi, og fiskerinæringsforskning
Bestemmelsesnøkkel til norske fisker - juulforlag.no
Norske fiskearter med bilder og navn på flere språk - juulforlag.no
Lokale fiskenavn - juulforlag.no
Sjødyr og fisk på ti språk - hafro.is

Viktige artikler

EungkôtVisFische??Fisc????????PiscesPexePiraChallwaBal?qlar???IwakHî??????????????????????RibePesk????h??Peix????IsdaRybovití obratlovciHovePysgodynFiskFische?óó?RybyKalad????Fish????PiscesFi?ojArrain????MachhriFiskurPoissonFiskIascEeastIasgPeixes?g-è????????Kifi?????????RybyRibeFishoIkan????IqalukFiskurPesce??IwakAsan??????????????????PyskSamaki????PwasonMasî?????????? PiscisZivisFësch?uvysVèsseMbísifinpeHalak????Hazandrano??????????????Ikan???MichinIyIkaVissen Visk?????????????FaskerFiskPaîssonPeis???????????PichonRybyPeixeFeschPe?teChallwa?????????????????PeshkuPisci????FishRyby RibeRybyMalaayFisi????RibaLaukKalaFiskarIsda?????????????????????????Bal?k??????????????DuzbyaCáKalaVisschnIsda?????Mase?ovis?

Tilbake